Som pårørende til syke familiemedlemmer kan mange oppleve å møte veggen etter å ha brent lyset i begge ender over lang tid.
Mange merker nok ikke engang at de trenger hjelp, eller en form for utløp for alle tanker og følelser man bærer inni seg. Andre igjen bruker familiemedlemmer rundt seg, men disse går med sine egne tanker og har ofte behov for utløp selv.
Det er veldig individuelt hvordan man reagerer når man havner i en situasjon hvor noen man er glad i enten blir rammet av sykdom, eller havner i en ulykke. Ved dødsfall og spesielt hvis man mister et barn eller en ektefelle, vil behovet for samtale eller parterapi være en god kilde til hjelp i en vanskelig tid.
Ved plutselig og uventet dødsfall eller under pleie ved langtidssykdom av noen i familien, vil reaksjonene være noe annerledes, men behovet det samme.
Når barnet er sykt
En av våre viktigste primæroppgaver som foreldre er å ta vare på barna våre, beskytte dem og sørge for at de har det bra. Deres behov går foran våre egne og vi er villig til å ofre alt for at de skal bli friske hvis barna rammes av sykdom. Og sånn skal det selvfølgelig være.
Men vi er ikke supermennesker, og over lang tid kan man brytes ned, uten at man selv merker det. Mange familier med alvorlige syke barn kan si at hele familien kan havne i en boble.
Resten av verden forsvinner sakte og blir borte, og alt dreier seg om overlevelse. Dette påvirker også i stor grad søsken som automatisk blir en del av boblen. De kan føle seg på sidelinjen, godtar det.
Det er en grunn til at når man reiser med barn på fly, så får man spesifikke instruksjoner for hvordan en skal forholde seg i nødsituasjoner. Man skal ta på sin egen oksygenmaske før man tar på barnets.
Man kan ikke hjelpe barnet, hvis en selv mister bevisstheten. På samme måte så må man ta vare på seg selv for å kunne fortsette å ta seg av sitt syke barn. Foreldre kan blant annet oppleve:
- Dårlig og lite søvn, samt utslitthet.
- Depresjon og opplevelsen av en gjennomgående sorgprosess.
- Ha konstant dårlig samvittighet, og føle at man er på en følelsesmessig berg og dalbane.
- Isolasjon
- Brudd i forhold på grunn av belastningen familien og ekteskapet gjennomgår
Familieterapi
Det er ikke bare de voksne i familien som kan nytte godt av samtaler med psykolog når man er i en slik situasjon. Barna i familien vil også bli preget av å et søsken som er alvorlig sykt og som trenger langtidspleie.
Søsken har en tendens til å holde mye av følelsene og tankene for seg selv. Ved å delta i familieterapi som ledes av spesialister, kan man kommuniserer sammen på en ny måte. Psykologer vet hvordan starte samtalene som får oss til å fortsette å prate om det man har holdt lokk over.
Det er viktig at barn får muligheten til å snakke om det som skjer i livene deres. At det er rom for å åpne seg, og at de lærer at ingen tanker og følelser er dårlige. Det er ofte mye lettere å si høyt ting man tenker til en utenforstående, enn til foreldrene som barna ofte forsøker å beskytte.
Parterapi
Samboere og ektefeller har ofte veldig god nytte av parterapi og spesielt i livssituasjoner som påvirker familien som en helhet. For å kunne fortsette å være sterke sammen og hver for seg, vil parterapi være som en investering i forholdet og familien.
Man er ikke svak ved å oppsøke hjelp. Det kan av og til være lettere å si enkelte ting til hverandre ved hjelp av en terapeut og man vil kunne oppdage ting ved den andre som kan styrke forholdet.